Min reise med sangen

Uncategorized Dec 30, 2018

Foto: Silje Kristine Larsen

 

Nå har jeg lyst til å fortelle litt om hvorfor jeg har så lyst til å lære bort noe om stemmebruk på yogaklasser, workshops og en til en.

 

Først og fremst er det fordi jeg ser at folk har behov for det, og fordi mine yogaelever som får smaken på å benytte sin egen stemme i avspenning og meditasjon ofte vil lære mer. De kjenner hvor godt det gjør. Å synge mantra gjør godt i hjertet. Vibrasjonene kan massere spent muskulatur, gi oss tilgang til en dypere og roligere pust, og guide oss inn i en kontakt med stillheten og det meditative sinnet.

 

Jeg har sunget siden jeg kunne snakke. Min første favorittsang var Alle fugler små de er. Mamma og pappa har lydopptak av meg opptre. På barneskolen drømte jeg om å få synge solo på oppsetningene, men turte aldri å si det til noen. Dessuten ble jeg så nervøs de gangene jeg skulle fremføre noe. Jeg likte hverken å rekke opp hånden eller å snakke i klassen.

 

På ungdomsskolen oppdaget min beste venninne at jeg kunne synge, og sang mye sammen. Jeg begynte på kulturskolen og vi fikk opptre på konserter og skoleoppsetninger. Jeg fortsatte å synge på videregående, men så ble jeg opptatt med dansestudier og trening. Jeg sluttet å synge. Jeg utviklet en redsel for å opptre og å synge for andre, og som med alt annet mistet jeg gleden fordi jeg var så opptatt av å prestere. Jeg ble mer og mer usikker og opplevde mye stress og indre uro.

 

Etter flere år uten å synge annet enn for min egen sønn, oppdaget jeg mantrameditasjon gjennom MediYoga. I starten var jeg opptatt av å synge fint, og kjedet meg. Etter hvert ble jeg nysgjerrig fordi jeg oppdaget hvordan de ulike lydene og tonene vibrerte i kroppen, og jeg merket den beroligende virkningen. Jeg følte meg også glad og oppløftet av å synge enkle mantra. Spesielt mantra Ong og Hum traff meg fra første stund.

Da jeg lærte å spille gong, ble jeg enda mer nysgjerrig på min egen stemme. Jeg kjøpte en shrutiboks (indisk instrument med lyd som ligner på trekkspill) og begynte synge mye og hver dag. Jeg merket at stemmen min endret seg med den brede klangen fra shrutiboksen. Ikke lenge etterpå deltok jeg på et introkurs i stemmebruk med Kari Helena Skogseid, og ble så inspirert at jeg tok en privat time med henne også. Jeg hadde jo en kraft og resonans jeg ikke ante jeg hadde!

 

Nå ble jeg enda mer nysgjerrig og begynte å synge på grunntonene min i 10-30 minutter daglig. Jeg oppdaget hvordan stemmen åpner seg og utfolder seg med over- og undertoner når jeg er i kontakt med livskraften og stillheten i meg selv. Githa Ben-David kaller det tonen fra himmelen. Etter hvert kunne har jeg denne klangen med meg alltid, med mindre jeg er nervøs eller urolig. En annen ting jeg oppdaget var at jeg kan synge meg fri. Etter en sangsession er hjertet åpent og hoftene mye mer frie og bevegelige. Det er som om sangen masserer hele kroppen og gjør at hele meg fornyes. Jeg er levende. Jeg har også oppdaget hvordan jeg uanstrengt kan synge høye toner, og jeg som "hele livet" (siden ungdomsskolen) har trodd at jeg hadde en mørk stemme og aldri ville kunne synge høye toner.

 

Nå kan jeg også synge for andre med den stemmen jeg har og den klangen som vil frem i øyeblikket, og det er til stor glede for meg selv og elevene mine (har jeg etterhvert innsett). Det satt langt inn å kjenne at stemmen min har noe spesielt, og å ta det skrittet at jeg lærer bort til andre. Samtidig er det så naturlig.

Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.