Jeg tror det er best at du koser deg med det du har

Hei igjen!

Her sitter jeg på en fredagskveld og forteller en liten historie og noe jeg følte at boblet frem i meg og skulle skrives.

I kveld har jeg lyst til å fortelle en historie som dukket opp igjen hos meg etter en nydelig gruppesamtale igår. En samtale som rørte meg og inspirerte meg. Det er så deilig etter gode samtaler å være vitne til de tankene og refleksjonene som dukker opp. Takk til min kjære venn Heine for at jeg får være vikar for deg!

Denne historien dukket opp sammen med en refleksjon om at det å lande «ned i skåla», eller i seg selv, er det samme som å kose seg med det jeg har akkurat nå, uansett hva det er.

I gruppesamtalen dukket metaforen med å lande ned i skåla flere ganger, fordi det er et bilde som resonnerer med mange og er en felles referanse. Jeg har lyst til å forklare kort hva som er greia med skåla, men vil fortelle historien først.

Jeg hadde akkurat fått mine første store innblikk i naturen til hvordan min opplevelse skapes innefra i meg (de tre prinsippene). Jeg hadde deltatt på et helgeseminar, som jeg har skrevet om tidligere. Jeg hadde så utrolig mange spørsmål. Nysgjerrigheten hadde tatt meg, og jeg husker jeg var forvirret. Jeg følte mine mange spørsmål igjennom en forvirring. Jeg opplevde uklarhet, men visste at svarene var rett foran nesen min.

Jeg og Michael hadde planlagt at han skulle holde et nettmøte for meg og elevene mine. Michael er læreren min fremdeles, faktisk mye på grunn av egenskaper som denne historien kan formidle.

Vi skrev på messenger. Jeg husker ikke hva jeg skrev til han, men at jeg husker følelsen av uklarhet er nok for meg. Uklar følelse speiler mange spørsmål og forvirring, mye tanker og et behov for å forstå. Jeg så det selvfølgelig ikke selv på det tidspunktet, men i retrospekt er det klart.

Vendepunktet ble at han avlyste nettmøtet og skrev til meg: «Jeg droppet møtet nå fordi du føler at noe mangler, det gjør ikke det. Du tror det er noe som mangler, og derfor prøver du for hardt å forstå. Men du gjør det bra. Det er ikke den beste måten å lære på.»

Jeg ble provosert. Skjønte ikke hvorfor.

Så kom tårene. Jeg spurte om vi kunne prates. Fortalte at jeg gråt.

Svaret: «Jeg kjenner at det ikke er riktig å prate med deg idag, tror det er best at du er alene og koser deg med det du har. Sier det fordi jeg bryr meg.»

Hva betyr det å kose seg med det jeg har? Det berørte meg, dypt i meg.

Senere på dagen, da jeg stekte pannekaker, ble det klart for meg noe av det han siktet til. Noe om at jeg prøvde for hardt å forstå, villa ha en klar plan, og ville forstå hvordan jeg kunne formidle videre det jeg nå lærte. Ingen av de tre er mulig å tenke seg til, eller forstå seg til.

Det tar meg til en annen replikk fra Michael som jeg ofte husker på: «Du kan bare gi det du har selv.»

Jeg kan ikke vite om det gir mening for deg, men for meg er det å lande i skåla og å kose seg med det jeg har det samme.

Å slippe seg ned i skåla

Det er vanlig å misforstå noe grunnleggende. De aller fleste gjør det. Jeg også, men absolutt ikke så ofte som før.

Misforståelse: Når jeg har følelser jeg ikke liker, så er det noe jeg må tenke annerledes, gjøre annerledes, endre i omgivelsene mine eller skyve bort. Det er noe feil med meg. Det må fikses, løses, analyseres, finnes svar på, endres, fjernes osv.

Skåla er et bilde på at livet er så utrolig mye enklere enn vi tror. Selv om det kan høres veldig rart ut i starten, så er det fiksingen av, tenkingen om, analysen av eller motstanden til en følelse som er «feil», som tar oss bort fra de gode følelsene. Vi ønsker oss å føle oss bra, rolig, trygge, kjærlige, connected, landet, fredfulle, harmoniske. Men det vi overser er at alt er i oss allerede. Velvære er vår naturlige tilstand. Bakenfor fiksingen og det intellektuelle er velvære. Velvære bare er når vi slipper taket, glemmer å fikse, er uten tanker for oss selv, kanskje til og med gir opp.

Velvære er å falle ned i skåla, eller som å falle ned i et sikkerhetsnett. Slippe seg ned og lande trygt. Vi har alltid et sikkerhetsnett. Uoppdaget eller oppdaget så er det der. Å oppdage at jeg har et sikkerhetsnett var så deilig. Jeg kjenner følelsen med en gang jeg tenker på det. Aaaaaaah…

Takk for at du leste!

Kos deg med det du har! 

…og skriv gjerne en kommentar om hva som dukket opp hos deg da du leste. Det er alltid interessant og inspirerende å høre. 

Jeg deler de nye innleggene mine i facebookgruppa Små fortellinger om store endringer. Velkommen inn!

Er du nysgjerrig på dette jeg skriver om kan du ta kontakt med meg når som helst for en prat.

Sammen med Heine Kolltveit holder jeg seminar i Trondheim søndag 28. oktober: Du eier indre ro og trygghet. Gøy om du vil komme. :)